Bli kjent med Yamas & Niyamas

I Patanjalis Ashtanga Yoga defineres det 8 grener av yoga. Asana eller de fysiske øvelsene er kun en del av disse. Yamas og Niyamas er de to første grenene og omhandler etiske rettningslinjer og råd for et godt liv. Sammen kan de 8 grenene føre frem til Samadhi, eller en enhet med den høyeste bevissthet.

Lille Lotus Yoga er så glade for å ha Kim Højlo hos oss og anbefaler å lese hans tanker og studier rundt de to første yoga grenene her.

"Ved å studere disse retningslinjene, vil vi kunne tilnærme oss en bedre forståelse for hvordan vi kan leve i harmoni med oss selv. Jeg anser de som et viktig fundament i vår egen hverdag." -Kim

Hva er Yamas og Niyamas? Det høres ut som noen helt enkle etiske retningslinjer. Men ved å undersøke disse nærmere, forstår jeg at det er mer dyptgående enn hva det først kan virke som. Disse "juvelene", som de kan omtales som, er en god veiledning for de som ønsker å grave dypere i yogaens filosofi. De beskriver hvordan man kan rense sinnet, og bli en bedre utgave av seg selv. De kan åpne for nye måter å tenke på. De kan bidra til at vi tar korrekte avgjørelser, basert på essensen av oss selv.

Jeg ser på de fem første "juvelene", Yamas, som eksterne retningslinjer. De beskriver våre handlingsmønstre, og hvordan vi kan forbedre disse. Niyamas går mer på det som er internt. Vårt indre.

Jeg har beskrevet alle ti retningslinjene, eller juvelene, ut fra egen tolkning. Jeg har fokusert på eksempler som kan beskrive disse, uten at de nødvendigvis er omfattende. Det ville tatt for lang tid.

Ahimsa: Ahimsa, eller ikke-vold, er den første, og på mange måter den viktigste, av disse ti retningslinjene. Den legger grunnlaget for all yogafilosofi.

Ved å studere denne "juvelen", har jeg lært mye om ikke-vold. Eller, rettere sagt, jeg har lært mye om vold. Vi utøver veldig subtile former for vold, uten å tenke over at det vi gjør, er en voldshandling. Mot oss selv, mot andre, og mot naturen.

Jeg har alltid sammenlignet meg selv mot andre. Jeg har lært at dette er "normalt", og at vi alle gjør det. Jeg har aldri sett på det som en voldshandling. Men det er det. Når jeg sammenligner meg selv mot andre, ender jeg alltid opp med å tape. Jeg er underlegen den personen som jeg måler meg opp mot. Jeg er dårligere. Dette er en subtil måte å utøve vold mot meg selv. Jeg straffer meg selv mentalt, uten grunn. Og jeg er ikke alene om å gjøre dette. Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Et annet eksempel på subtil vold, er når vi skal hjelpe andre. Vi vet ofte hva som er best for en annen person, basert på våre egne erfaringer. Vi vil hjelpe andre, ved å bruke den samme nøkkelen som fungerte for oss. Noen ganger passer den samme nøkkelen, men ikke alltid. Jeg liker å se på det som at vi er vår egen dør, med en unik nøkkel som er tilpasset kun oss selv. Min husnøkkel passer kun i min egen leilighet, og ikke hjemme hos andre. Det jeg prøver å si, er at vår løsning, er ikke alltid det den andre personen trenger. Ved å følge vår løsning bare for å finne ut at det ikke var til hjelp, kan kalles en voldshandling. Vi har villedet personen, uten å være til hjelp, slik vi ønsket. En annen ting, er at når til tilbyr vår "ekspertise", gjør vi den andre personen "underlegne" oss selv. At vi vet best. Dette er også en voldshandling.

Det finnes mange slike subtile voldshandlinger, og vi begår de hele tiden.

Ahimsa lærer oss om disse, og hvordan vi kan unngå å utøve vold, selv da vi tror at vi ikke utøver det.

Satya: Satya, eller sannferdighet, er den andre av disse retningslinjene. Den er også knyttet til Ahimsa, da disse to er forenlige. De går over i hverandre.

Å være sannferdig er ikke like lett som vi tror. I mange situasjoner velger vi ofte bort sannferdighet, til fordel for å være snill. Vi har en tendens til å pynte på sannheten, for å gjøre det litt lettere for mottakeren. Vi vil heller være snille, enn å være ærlige. Dette er også en voldshandling mot den andre personen, men også mot seg selv. Da jeg vokste opp, ble jeg fortalt at min far døde i en ulykke, da han var på vei hjem til oss, for å feire jul der. Jeg hadde ingen grunn til å tvile på denne historien, og jeg anså det som sannheten. Da andre spurte meg om faren min, fortalte jeg denne versjonen. Mange år senere fant jeg ut at det ikke var slik det skjedde. Sannheten var mer dyster, og min bestemor ville skåne meg, for hva som egentlig skjedde. Da jeg fikk vite sannheten, følte jeg meg sveket. Historien som jeg vokste opp med, var ikke sann. Identiteten min var ikke den jeg trodde. Hva mer hadde blitt skjult?

Jeg tror ikke min bestemor visste hva slags voldshandling hun hadde utsatt meg for. Dette føltes hardere enn hvilket som helst slags i ansiktet.

Ofte gjør jeg ting som jeg ikke vil gjøre. Jeg gjør det kun for å blidgjøre noen andre. Selv misliker jeg å gjøre det. Hadde jeg vært sann mot meg selv, ville jeg ikke gjort mange av disse tingene, og sagt nei til den andre personen. Men jeg vil være snill, og sier ja.

Satya oppfordrer oss til å være sanne, i stedet for å være "snille". Ved å være sanne mot oss selv og andre, bygger vi et trygt og solid fundament for vår personlige utvikling.

Asteya: Den tredje "juvelen", er Asteya, som kan oversettes som ikke-stjele. Vi stjeler hele tiden, uten å være klar over det. Vi stjeler fra andre, fra naturen, fra fremtiden, og fra oss selv. Mange kan nok kjenne seg igjen i at vi ofte har et behov for å "one-up'e" noen andre. En person kan fortelle noe som han/hun er stolt over. Noe de kanskje har klart å få til, eller har opplevd. Ofte føler vi for å snu deres historie, til å handle om oss. Vi har en enda mer spektakulær historie å fortelle. På den måten stjeler vi fra de. Vi stjeler gleden som de føler, og mynter den på oss selv. "Jasså, vant du en million i lotto? Jeg vant to millioner, jeg".

Vi stjeler også fra naturen. Fra planeten. Vi hogger ned regnskogen, og utrydder dyrearter. Vi gjør det, for at det skal gagne oss mennesker. Vi tror at vi eier jorda, men egentlig er vi bare på besøk. Jorda var her før oss, og den vil være her etter vår bortgang.

Vi stjeler fra fremtiden, fordi vi ikke tenker på kommende generasjoner. Tenk all den jobben de får, med å rydde opp i vår generasjons galskap. Vi forurenser, og forsøpler. Vi produserer masseødeleggelsesvåpen, slik som atombomber. Kommende generasjoner vokser opp i det vi har skapt for oss selv, og ikke for dem.

Vi stjeler også fra oss selv. Det er kanskje det vi gjør oftest. Vi er ofte vår egen største kritiker. Vi har ikke tro på oss selv. Vi har dårlig selvtillit, har fordommer, og er kritiske mot andre. Alt dette, gjør at vi ikke gir oss selv muligheten til å vokse, og utvikle oss. Vi gjør oss selv til fanger, i stedet for å utforske den fulle essensielle utgaven av oss selv.

Asteya ber oss skifte fokus til vår indre verden, og ikke verdenen der ute.

Brahmacharya: Det finnes flere oversettelser av ordet Brahmacharya, men jeg velger å oversette det som å "gå med Gud". Denne retningslinjen lærer oss om å finne balanse i alt vi gjør. Vi har en tendens til å overdrive våre aktiviteter. Vi overspiser, vi sover for lenge, vi overarbeider, og vi overtrener. Resultatet av dette, er misnøye.